<< Click to Display Table of Contents >> Registrering av transaksjoner ved endringer |
|
Show/Hide Hidden Text |
Alle endringer i eie av aksjer skjer ved å registrere hendelser på aksjonærene.
Endringer i aksjeeie skjer på tre ulike måter:
•Endringer i selskapets aksjekapital eller sammensetning av aksjekapitalen.
•Handel mellom aksjonærene.
•Betalingsstrøm mellom selskapet og aksjonæren som ikke påvirker aksjekapitalen eller sammensetningen av denne, for eksempel utbyttebetaling til aksjonærene.
Endringer i selskapets aksjekapital eller sammensetning av aksjekapitalen.
Ved endringer i aksjekapitalen eller sammensetning av aksjekapitalen må det registreres følgende parallelle transaksjoner:
•En aksjeklassetransaksjon.
•En hendelser på de involverte aksjonærer.
Dato og klokkeslett for transaksjoner
Ved registrering av hendelser på kapitalendringer (aksjeklassetransaksjoner) og de parallelle transaksjonene på aksjonærene er det viktig at det anvendes samme dato og klokkeslett for alle parallelle transaksjoner for samme hendelser.
Dersom det kun skjer en hendelse på en dag, er det ikke nødvendig å angi klokkeslett (klokkeslett angitt med 00:00 regnes som at klokkeslett ikke er angitt).
Dersom det skjer flere hendelser samme dag på samme aksjeklasse, må de enkelte hendelsene adskilles med klokkeslett, slik at klokkeslettet angir rekkefølgen på hendelsene. Ved en generalforsamling kl. 12:00 vil man typisk angi klokkeslett 12:00 på første hendelse og f.eks. 12:01 på neste hendelse osv.
Følgende hendelser må også klart angis med klokkeslett:
•Salg av aksjer samme dag som det er utbytteutdeling for å angi om utbytteutdelingen kommer før eller etter de enkelte overdragelsene.
•Flere aksjeoverdragelser på samme aksjonær samme dag.
Mer detaljer om anvendelse av dato og klokkeslett på transaksjoner
Enkelte vedtak kan være utformet slik at det synes som en enkeltstående hendelse. Likevel kan det være flere hendelser som skjer.
Eksempel på dette:
•Nedskrivning av aksjekapitalen og en umiddelbar nytegnelse av aksjer. Her vil typisk nedsettelsen komme først og deretter nytegningen med et senere klokkeslett. •Splitt av aksjer og nytegning uten at rekkefølgen er angitt. Her må man analysere vedtaket for å se om splitten kommer før nytegningen eller omvendt. Dette vil også ha betydning for antall aksjer som registreres i nytegningen. •En splitt av en aksjeklasse i to nye aksjeklasser. •Eksempel 1 på splitt av aksjeklasser: Aksjeklassen ordinære aksjer med 1.000 aksjer a kr 1.000 splittes i to nye aksjeklasser, A-aksjer med 400 aksjer a kr 1.000 og B-aksjer med 600 aksjer a kr 1.000. •Her skjer det 2 transaksjoner på Ordinære aksjer og en transaksjon på hver av aksjeklassene A- og B-aksjer. •Tidspunkt 1, Hendelse 1: Reduksjon av Ordinære aksjer med 400 aksjer a kr 1.000. •Tidspunkt 1, Hendelse 2: Økning av A-aksjer med 400 aksjer a kr 1.000. •Hendelsene 1 og 2 MÅ registreres på begge aksjeklassene og på de involverte aksjonærer med samme tidspunkt på hendelse 1 og 2. •Tidspunkt 2, Hendelse 3: Reduksjon av Ordinære aksjer med 600 aksjer a kr 1.000. •Tidspunkt 2, Hendelse 4: Økning av B-aksjer med 600 aksjer a kr 1.000. •Hendelsene 3 og 4 MÅ registreres på begge aksjeklassene og på de involverte aksjonærer med samme tidspunkt på hendelse 3 og 4. Siden det på aksjeklassen Ordinære aksjer allerede har skjedd en hendelse samme dag, MÅ det registreres et annet klokkeslett på hendelse 3 og 4 enn på hendelse 1 og 2. •Les mer om sammenslåing og deling av aksjeklasser på våre nettsider. |
Se også: